The secrets no one will tell Kapitel 2 forts.

09.des.2011 ♥ 16:53 - Historier Kommentarer (1)

Sorry for at jeg ikke postet en ny del av historien igår, men gjør det jo nå så det går nok bra ^^

"Tell me when I'm dead. Is it sleeping on the words that you said? You're better off dead", sang jeg med full hals
sammen med Alaina Beaton mens jeg danset med støvsugeren.
  En ringing kom i det fjerne, og jeg visste at ringingen ikke kom fra ipoden. Jeg slo av støvsugeren, trakk ut øreproppene og hørte etter. Ringingen kom igjen, og den kom fra døren. Jeg sukket. Hvem kan det være? Sikkert bare noen som skal selge noe. Jeg jogget bort til gangen og snappet til meg pilotbrillene til faren min som lå der ved gangen, man vet jo aldri når disse øynene vil lyse. Jeg tok de på meg og åpnet opp døren. Men det stod ingen der. Jeg stakk hodet ut og så meg rundt.
  "Hallo?"
  Ingen svar. Jeg sukket. Sikkert noen små barn som lekte ring på spring. Jeg skulle til å lukke døren, før jeg fikk en briljant ide. Jeg smilte til meg selv og stakk føttene mine inn i de lyseblåe conversene mine. Disse ungene ville angre på at de tulte med dette huset her. Jeg løp opp til gaten og begynte å jogge litt bortover den veien som ikke var sperret av huset til Mr. og Mrs. Dolce.
  Jeg jogget ikke langt, men et stykke. Men jeg så ikke noen små unger på veien. Jeg ble enda mer forvirret og gikk rolig tilbake. Hvem i hulleste ringer på, to ganger, og bare forsvinner, visst det ikke var noen små barn som lekte ring på spring? Jeg skjente et grøss nedover ryggraden og gikk ned til huset. Kroppen min stivnet til, pusten min gikk fortere og jeg så med store øyne på en bukett som lå utenfor inngangsdøren med mine favoritt blomster. Røde roser. Jeg svelgte bort den store klumpen jeg hadde fått i halsen og gikk nølende bort til buketten og løftet den opp. Den var ikke der for litt siden. Kanskje den som ringte på tok den buketten utenfor døren? Men hvorfor tok han ikke bare buketten foran døren før jeg åpnet opp i stedet for å la meg tro at det bare var noen barn som lekte ring på spring? Dessuten, hvordan visste den personen at jeg ville lette etter de ungene jeg trodde bare lekte seg? Men det jeg visste, var at jeg fikk en guffen følelse av dette. Jeg tenkte litt mer over det, før jeg begynte å lette etter et kort. Det kunne jo være fra Kevin, selv om det sikkert mest sansynelig bare er ønsketenking. Men det kan jo være at han ringte på, og klarte å gjemme seg når han hørte meg komme. Han er jo tross alt utrolig rask. Også fordi han kjenner meg så godt, så visste han at jeg ville tro det var noen barn som lekte ring på spring, og ville løpe etter de sånn at han kunne levere buketten uten å møte meg face to face, og heller skrive på kortet det han ville si til meg. Men det var ikke fra han, fordi visst det hadde vært fra han, ville det ligget et kort inni bukketen. Magen min knøt seg, og jeg ble kvalm av å se på buketten. Jeg tok bedre tak rundt papiret som hang rundt stilkene og gikk bort til den store kassen med boss som lå noen få meter unna huset vårt. Jeg hev bukketen oppi kassen og så rosene fly i luften og lande uhørlig oppi der sammen med resten av tingene som lå der. Jeg sukket og gikk tilbake til huset. Det er trist at man må hive noe så fint.

Luna

Postet av:
Meeeeer!!! ^^
10.des.2011 ♥ 19:16

URL:

hits