Kategori: Historier

The secrets no one will tell Kapitel 2 forts.

09.des.2011 ♥ 16:53 - Historier Kommentarer (1)

Sorry for at jeg ikke postet en ny del av historien igr, men gjr det jo n s det gr nok bra ^^

"Tell me when I'm dead. Is it sleeping on the words that you said? You're better off dead", sang jeg med full hals
sammen med Alaina Beaton mens jeg danset med stvsugeren.
En ringing kom i det fjerne, og jeg visste at ringingen ikke kom fra ipoden. Jeg slo av stvsugeren, trakk ut reproppene og hrte etter. Ringingen kom igjen, og den kom fra dren. Jeg sukket. Hvem kan det vre? Sikkert bare noen som skal selge noe. Jeg jogget bort til gangen og snappet til meg pilotbrillene til faren min som l der ved gangen, man vet jo aldri nr disse ynene vil lyse. Jeg tok de p meg og pnet opp dren. Men det stod ingen der. Jeg stakk hodet ut og s meg rundt.
"Hallo?"
Ingen svar. Jeg sukket. Sikkert noen sm barn som lekte ring p spring. Jeg skulle til lukke dren, fr jeg fikk en briljant ide. Jeg smilte til meg selv og stakk fttene mine inn i de lyseble conversene mine. Disse ungene ville angre p at de tulte med dette huset her. Jeg lp opp til gaten og begynte jogge litt bortover den veien som ikke var sperret av huset til Mr. og Mrs. Dolce.
Jeg jogget ikke langt, men et stykke. Men jeg s ikke noen sm unger p veien. Jeg ble enda mer forvirret og gikk rolig tilbake. Hvem i hulleste ringer p, to ganger, og bare forsvinner, visst det ikke var noen sm barn som lekte ring p spring? Jeg skjente et grss nedover ryggraden og gikk ned til huset. Kroppen min stivnet til, pusten min gikk fortere og jeg s med store yne p en bukett som l utenfor inngangsdren med mine favoritt blomster. Rde roser. Jeg svelgte bort den store klumpen jeg hadde ftt i halsen og gikk nlende bort til buketten og lftet den opp. Den var ikke der for litt siden. Kanskje den som ringte p tok den buketten utenfor dren? Men hvorfor tok han ikke bare buketten foran dren fr jeg pnet opp i stedet for la meg tro at det bare var noen barn som lekte ring p spring? Dessuten, hvordan visste den personen at jeg ville lette etter de ungene jeg trodde bare lekte seg? Men det jeg visste, var at jeg fikk en guffen flelse av dette. Jeg tenkte litt mer over det, fr jeg begynte lette etter et kort. Det kunne jo vre fra Kevin, selv om det sikkert mest sansynelig bare er nsketenking. Men det kan jo vre at han ringte p, og klarte gjemme seg nr han hrte meg komme. Han er jo tross alt utrolig rask. Ogs fordi han kjenner meg s godt, s visste han at jeg ville tro det var noen barn som lekte ring p spring, og ville lpe etter de snn at han kunne levere buketten uten mte meg face to face, og heller skrive p kortet det han ville si til meg. Men det var ikke fra han, fordi visst det hadde vrt fra han, ville det ligget et kort inni bukketen. Magen min knt seg, og jeg ble kvalm av se p buketten. Jeg tok bedre tak rundt papiret som hang rundt stilkene og gikk bort til den store kassen med boss som l noen f meter unna huset vrt. Jeg hev bukketen oppi kassen og s rosene fly i luften og lande uhrlig oppi der sammen med resten av tingene som l der. Jeg sukket og gikk tilbake til huset. Det er trist at man m hive noe s fint.

Luna

The secrets no one will tell Kapitel 2

01.des.2011 ♥ 18:06 - Historier Kommentarer (4)

"Falling behind?"
"Dead by april."
"Everything?s is an illusion?"
"Mayday Parade."
"Wow, du er sykt flink til huske sanger fra forskjellige rocke band", sa Alice og s p meg med store yne
Jeg lo.
"Vet."
Vi stoppet foran blokken der hun bor og smilte til hverandre.
"Vell..." begynte jeg og tok ranselen foran magen og pnet den opp. "Her er blbrmuffinsen din, sjokolademuffinsen din, sitronmuffinsen din og vaniljemuffinsen din som du kjpte i sted da vi var p butikken", forsatte jeg og gidde henne muffinsene.
"Takk for at du gadd bre muffinsene mine! Vi ses i morgen p skolen", sa hun muntert, blunket til meg og balanserte muffinsene opp trappene til inngangsdren og greide s vidt pne den tunge eikedren p gltt og skli inn gjennom sprekken.
Jeg s p henne og lo. Det s ganske komisk ut i grunn. Jeg trakk ut melkesjokoladen som jeg hadde kjpt, fr jeg tok ranselen tilbake p ryggen og gikk mot huset. Jeg pnet papiret rundt sjokoladen og tok en stor bit, fr jeg stappet hnden ned i den ene lommen p hettegenseren og lette etter husnkkelen mens jeg gikk. Sjokoladen smeltet p tungen, og fikk meg til huske hvor mye jeg elsker sjokolade. Jeg fant ikke nkkelen fr jeg stod utenfor ytterdren. Hadde tydeligvis ganske mye ting i lommene nr jeg brukte hele to minutter p finne en nkkel.
Den svarte katten vr, Lucy, kom mjauende mot meg og strk hodet sitt mot beinet mitt. Jeg smilte og strk henne lett over ryggen, fr jeg stakk nkkelen inn i nkkelhullet, vridde rundt og pnet dren. Jeg sparket av meg skoene og trakk ned hetten. Det blonde hret mitt med krller datt ned p bryste mitt, hadde stappet mesteparten av hret inn i hetten. Aner ikke hvorfor jeg gjr det, har vel blitt en vane. Jeg forsatte opp mot rommet mitt og skiftet til noe mer behagelig, fr jeg begynte med leksene.
Jeg puttet reproppene inn i rene, slo p sangen You want av Porcelain and the Tramps og begynte stvsuge. Hadde ikke akkurat noe bedre gjre. Leksene var ferdige, det var ingenting gyt p TV, jeg hadde lagd middagen min og Alice
er p ttirsdagen til mormoren sin.

XoXo Luna ♥

The secrets no one will tell Kapitel 1 forts.

25.nov.2011 ♥ 23:34 - Historier Kommentarer (5)

Da vi kom til det milelange gjerdet som omringet skolen, pnet Alice porten til gjerdet mens hun fortsatte skravle om Lucas og hvor perfekt han er. Jeg nikket og svarte der jeg skulle svare mens jeg gikk nrmere og nrmere skolen. Men ikke lenge etter jeg hadde komt meg inn i skolegrden, fikk jeg ye p Kevin Summer, ekskjresten min, og stivnet til. Han gikk mot gymsalen sammen med noen kompiser med en svr fotballbag rundt skulderen. Er hundre prosent sikker p at han og fotballaget har fri de frste timene for kunne trene til den store kampen mellom laget vrt, Hell Eagle og motstanderlaget, Wild Cats om to uker. Det brune hret hans var ganske s vtt, men p magiskvis klistret ikke hret hans seg til huden. Jeg lukket ynene og tenkte p de krystallble, vakre ynene hans som s i inn i mine yne, armene hans som holdt beskyttende rundt meg, den veltrente kroppen presset mot min og de varme leppene som skte mine. Enda et fjernt minne.
Jeg trket fort bort en tre som hadde smettet ut bak yelokket og som hadde greid skli halvveis nedover kinnet mitt.
Dagen vi, eller jeg slo opp, husker jeg like godt som den dagen ynene mine lyste. Han hadde fortalt meg at han elsket meg, og jeg ble redd. Det ble rett og slett for mye for meg, var jo bare 14 r. S for ikke f et hysterisk anfall, begynte jeg rett og slett kjefte han huden full, og sa til og med noen svrt stygge ting. Nr jeg tenker over det, s fikk jeg et hysterisk anfall. Man gjr ikke snt helt uten videre, spesielt ikke en som meg. Visst jeg kunne ha spolt tilbake til den dagen, ville jeg prvd kontrollere meg og snakket med han om det. I flere mneder nektet jeg spise og gikk ned nesten syv kilo. Jeg straffet p en mte meg selv, for hva jeg hadde gjort, for hva jeg hadde delagt. Jeg ble kvalm bare av se p meg. Jeg likte ikke den jeg hadde blitt. I dagevis satt jeg meg rett ned p sengen etter at jeg hadde komt hjem fra skolen i et mrkt rom og tok p metal rock som var s hyt p at bordet cd-spilleren stod p, begynte riste. Jeg liker ikke s godt metal rock, for vre rlig. Men det fikk meg til ikke tenke enda mer p hvordan jeg hadde delagt et s perfekt forhold bare fordi jeg ble redd, i stedet for snakke om det til ham. Etter det har han ikke greid snakke til meg, og han greier til og med s vidt se p meg, noe som ikke gr s bra nr vi er lab-partnere i. Det er nesten grusomt tenke p hvordan et s godt forhold plutselig kan knuses i tusenmillioner sm biter i lpet av en dag.
Alice begynte riste i meg. Jeg pnet opp ynene, og s rett inn i de bekymrede sjokoladebrune ynene hennes.
?Er det noe?? sa hun bekymret.
Jeg ristet fort p hodet.
?Nei da! Det er ingenting. Men vi m kjappe oss, mattetimen begynner snart?, sa jeg og festet fort opp et falskt smil.
For at hun ikke skulle se hvor mye jeg slet med holde oppe smilet, tok jeg tak i hnden hennes og dro hun med meg inn i skolebygget.

Luna ^w^

The secrets no one will tell Kapitel 1 forts. ^^

17.nov.2011 ♥ 19:04 - Historier Kommentarer (4)

Jeg begynte g sammen med noen andre fra nabolaget som ogs skulle til skolen. Det vil ikke si at jeg akkurat "gikk" med dem. Jeg bare rettere sagt gikk den samme veien som de, alene, mens de andre gikk sammen med gjengene sine. Det tok ikke mer enn toppen to minutter til jeg var der ved boligblokken der Alice bor. Jeg stoppet og s mot den store eikedren til den tjuefemetasjes lange bygningen der Alice om bare noen f sekunder eller minutter vil komme ut fra. Etter en fem minutters venting, kom Alice ut fra dren, trippet ned trappene og stilte seg under paraplyen min. Den hye og slanke jenten med det korte, brune hret som var satt opp i en st liten tutt var min bestevenninne, Alice. Hun gikk med svre nerdebriller uten glass, bare for piffe opp den kjedelige skoleuniformen til skolen vr som besto av et kjedelig skjrt med svarte og ble ruter, en hvit skjorte og en bl vest som matcher skjrte.
"Hei", sa jeg og trakk hetten bedre over hodet i tilfelle de lilla ynene mine kom til syne.
Alice rynkte pannen da hun s hva jeg gjorde.
"Hope da. Du m glemme den lille ulykken. Det er flere r siden det skjedde", maste hun irritert, nesten klagende.
Jeg smilte unnskyldende. Lucas Olsen, den gutten Alice liksom skal gifte seg med nr hun blir strre, kom ut fra nabolaget der han bor. S da Alice pnet opp munnen for forsette mase, pekte jeg fort, men diskr mot han.
"Se!" sa jeg, og Alice s fort mot der jeg pekte og lyste opp da hun s han.
S glemte hun det hun skulle si og begynte skravle om Lucas og fremtiden deres som de skulle ha
sammen.
Den lille "ulykken" som hun snakket om, husker jeg like godt som om det skjedde i gr. Det var p den tiden jeg ikke gikk med hette over hodet dgnet rundt. Jeg var ganske populr fr den dagen. Alle ville vre med den jenten som hadde de nydelige lilla ynene. Vi s en film jeg ikke husker helt hva het, var nok for opptatt med skravle med vennene mine i gjengen min. Men helt uten videre, begynte ynene mine lyse. Siden da kalte alle meg for et missfoster. De vennene jeg trodde var ekte, viste seg bare vre falske. Til slutt var jeg bare den jenten med de grusomme ynene som ingen ville vre med. Og siden da har jeg alltid gtt med hette over ynene, selv nr sola skinner.

Luna ^w^

The secrets no one wil tell. Intro + kapitel 1

10.nov.2011 ♥ 17:31 - Historier Kommentarer (5)

Jeg tenkte ha et lite prosjekt p denne bloggen, eller hva du kan kalle det ^^ Jeg har holdt p med en historie en stund n, og har tenkt til at hver Torsdag skal jeg poste noen deler av historien min, nesten som en serie der du m vente et hel uke p se, eller som du m her, lese neste del x3

Intro
Jeg husker en drm jeg drmte hver natt da jeg var liten, til jeg var elleve. Jeg trodde ikke den drmmen kunne vre et minne. Hvem ville ha kunnet vite det? Men den var like virkelig som at jeg er en outsider p skolen.
Drmmen startet med at en liten jente ble dratt av en gutt som var i vrtfall elleve r eldre enn henne selv. De lagde fotspor i snen mens de gikk. Det hadde nesten nettopp sluttet sn, og det var kaldt, s jenten gikk med et rosa skjerf og en matchende kpe. Gutten og jenten gikk lengre og lengre vekk fra det hvite huset, som var like hvitt som snen, der noe som lignet p lyn kom fra.
Det neste av drmmen var at den lille jenten og gutten stoppet foran et ildrdt hus. Det huset jeg n sover i, spiser i, gjr lekser i, kler p meg i osv. De nvrende foreldrene mine pnet den hvite dren og s p de med triste yne, mest p den jenten som hadde gjemt seg bak den ene foten til gutten. P et skilt ved siden av dren stod det navnet Burn p. Videre husker jeg ikke, fordi hver gang jeg kommer der i drmmen, vkner jeg. Som om resten av minnet ikke ville bli vist. Men n er det jo fire r siden jeg drmte den drmmen sist. Heldigvis.

Kapitel 1
"Sikker p at du ikke vil at jeg skal kjre deg og Alice til skolen, Hope?" ropte faren min fra badet som l ved siden av gangen.
"Nei da, pappa. Det gr bra!" ropte jeg tilbake, fr jeg trakket fttene inn i lakkskoene som var en del av skolekodeksen, hev sekken bak p ryggen og trakk ut en svart, alminnelig paraply fra paraplyholderen.
Ute pste det ned med drper fra mrke skyer som dekket hele himmelen. Drpene landet med et uhrlig plask p bakken og forsvant ut i evighetens mrke. Jeg pnet opp paraplyen, fr jeg lukket dren bak meg og tok paraplyen over hodet. Jeg tok p meg reproppene som hang slapt p brystet mitt, fr jeg smg hnden ned i lommen til hettegenseren og fant frem den rosa ipoden min. Jeg bladde nedover sangene p ipoden og tok til slutt p sangen, Hot fra Avril Lavigne, og hrte den pene stemmen hennes synge fra reproppene. Egentlig trengte jeg ikke ta p noen musikk. Jeg vil ikke rekke hre halve sangen enn gang fr jeg har komt til blokken der Alice bor med lillessteren sin og de to foreldrene hennes som aldri er hjemme, men nesten alltid p forretningsreiser med jobbene sine. Foreldrene mine har ogs snne jobber der man ofte m g p forretningsreiser, men de gr ikke p halvparten av reisene enn gang, noe jeg er veldig glad for.

Luna ^w^

Novelle: Det gyllende vannet

10.sep.2011 ♥ 22:10 - Historier Kommentarer (3)

Vinden rsket og dro i det hazelbrune hret mitt og i den rosa sommerkjolen min, men fttene mine var som stpt opp den store steinen. "Hallo? Er du der? Sasha!?" sa den masende stemmen til Alice fra mobilen. Hendene mine pnet seg, og i et brkdel av et sekund, landet mobilen p steinen og stemmen til Alice ble borte. Det samme ble det rosa dekselet til mobilen. Men jeg enset det ikke. Visste ikke jeg hadde sluppet den enn gang. ynene mine hvilte bare p det ble havet som lyste. Det var som se p den bleste himmelen du noen gang har sett. Beina mine bevegde seg ned fra steinen og bortover sandkornene som tilhrte stranden. Lengre og lengre vekk fra den rde sportsbilen min og mobilen min. Det eneste som var i tankene mine, var om dette var en drm, eller om jeg virkelig gr inn i en verden jeg aldri ville ha trodd fantes i mine villeste drmmer.

-Synnes?

Luna ^w^

hits